Episode 28: Ole Morten Sommer

Fra Malvik til The Voice – Ole Morten Sommers vei gjennom musikken

Det er noe særegent rolig over terrassen i Hyggen. Drammensfjorden glitrer i bakgrunnen, en liten hund rusler rundt beina på oss, og Ole Morten Sommer – husband-trommeslager i The Voice og en av Norges mest erfarne produksjonsmusikere – forteller om veien fra marsjtromme i Malvik til mandagsprøver på Fornebu.

Han var femåring da han fikk de første trommestikkene. Ikke symbolsk. Bokstavelig talt – fra noen av foreldrenes venner i korpset. «Det var liksom ikke så mye tvil om at det var trommer som var min greie og fascinasjon,» sier han. Foreldrene spilte saksofon, bestefaren dirigerte korps. Musikken var ikke noe han oppdaget. Den var der fra starten.

Ernst, Weckl og kunsten å møte heltene sine

På musikklinja på Heimdal møtte Ole Morten sin viktigste lærer: Ernst Wiggo Sandbakken. Det Ole Morten trekker frem er ikke teknikk eller repertoar – det er holdning. «Når jeg spurte om ting han ikke hadde god kunnskap på, så var hans innstilling at da skulle han hjem og sjekke ut det og komme på neste time og forklare meg masse.» Det er akkurat slik de beste pedagogene fungerer. Nysgjerrighet er ikke en svakhet – det er modellen.

Parallelt slukte Ole Morten alt Dave Weckl ga ut. Han transkriberte, øvde og kjøpte skiver bare fordi Weckl var med på dem. Og så oppdaget han Vinnie Colaiuta. «Han har et arsenal av ting i sekken sin å dra frem når det trengs,» sier han, og beskriver Vinnies spill med Zappa som «helt vilt» – skjeve taktarter, playing over bar lines, og et overskudd som gjør det hele se ut som verdens enkleste sak.

Møtene med heltene er legio i Ole Mortens karriere. I Trondheim var han sjåfør for Erskine-trioen, lånte ut sine egne trommer til Weckl og fikk en én-til-én-time med Peter Erskine morgenen etter. I Los Angeles tok han time med Teddy Campbell på et halvt ødelagt øvingsromssett. «Han satte seg ned på et av de settene og spilte, og så låt det plutselig sinnssykt bra,» forteller han. Lærdommen var klar: det ligger i hodet og fingrene, ikke i utstyret.

The Voice og det levende produksjonslaboratoriet

Mandager på Fornebu starter klokken ni. Materialet til ukens deltakere kommer via Dropbox – noen ganger tett på. Ole Morten beskriver prosessen med den rolige presisjonen til en som har gjort dette lenge: tretti til førti minutter per deltaker, gjennomkjøring, instrumentalinnspilling som samme kveld skal ut på Spotify. «Første gang vi har låst versjonen? Ofte akkurat da.»

Det som fascinerer meg med denne beskrivelsen er den innebygde refleksjonsloopen. Mikser sendes ut fra bussen, musikerne lytter, gir tilbakemelding. «Jeg setter så stor pris på at de ønsker tilbakemelding på hva vi synes om miksene de har skrudd på oss. Det er ikke noe selvfølge egentlig.» Er det ikke nettopp slik vi bør forstå profesjonelt håndverk – som en kontinuerlig dialog mellom utøver, lyd og kontekst?

Akustisk og elektronisk – fremtidens hybridtrommis

Ole Morten er genuint opptatt av grenseflaten mellom akustiske og elektroniske trommer. Han trekker frem CJ Thompson, gospeltrommis og Charlie Puths faste mann, som en som har kommet «ekstremt langt» i å kombinere de to verdenene. Switche mellom programmer midt i en låt – av under fills, på under groove – er ikke lengre science fiction. Det er en ferdig arbeidsmetode.

«Den blandingen mellom akustiske og elektroniske trommer er litt sånn fremtidsrettet,» sier han. Og fra trommerommets dybde i Hyggen jobber han videre med akkurat det.

Lytt til hele episoden her! Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ. Spilt inn 13. mai 2025. Produsert av StoryPhone AS.