Episode 4: Lars Takla

Han spiller med Emma Steinbakken, varmet opp for Justin Timberlake og har studio i Oslo hvor han jobber med noen av landets største popnavn. Men veien dit startet i et musikalsk hjem på Lillestrøm, med en streng lærer og et blått Ludwig-trommesett.

Lars Takla (28) husker det godt. Det blå trommesettet. Ludwig Accent het det – tolv, tretten, seksten og tjueto tommer i en aquablå farge som lyste opp barnerommet.

– Jeg fikk det vel kanskje på barneskolen tror jeg. Det var etter at jeg hadde øvd skarptromme nok, ler han.

Vi møttes på Løkka i Oslo. Med kaffe på bordet og god tid rullet vi tiden tilbake til begynnelsen. 

Det strenge fundamentet

Lars vokste opp i en familie hvor musikk var like naturlig som å puste. Moren spiller bratsj og piano, faren trombone. Men det var ikke bare fritt frem.

– Jeg hadde en lærer som het Chavdar på kulturskolen. Han var veldig, veldig nøye. Litt streng, men en god lærer synes jeg, forteller Lars.

Hva var strengheten hans?

– Han var veldig nøye på at du må telle høyt. Hvis jeg ikke telte høyt, ble han veldig skuffet. Da ville han at jeg skulle gjøre det på nytt. Jeg måtte alltid telle høyt når jeg øvde hjemme.

Lars spilte skarptromme i nesten to år før han fikk lov å røre trommesettet. Det var også strengt.

– Ja, han var ganske streng. Men eh, jeg likte han. Jeg syntes han var bra.

Og strengheten ga resultater. Lars fant frem til en gammel oppgave fra barneskolen hvor han hadde tegnet det blå trommesettet: "Min hobby er å spille trommer. Jeg øver tjue minutter hver dag."

– Så hadde jeg sånn enkel klokke som jeg måtte trekke opp hver gang jeg skulle øve, smiler han.

Det vi i dag kaller pomodoro-teknikk, praktiserte altså den unge Lars uten å vite det. Disiplinen skulle bli hans varemerke.

Musikkmiljøet som formet ham

På ungdomsskolen spilte Lars i band med kompisene sine. De hadde bandrom på skolen, trommesett i flere av dem, og fikk spille i friminuttene.

– Da følte jeg meg litt kul på en måte. De andre sto utenfor og så spilte vi Guns N' Roses låter liksom. Så det husker jeg som veldig kick, eh, og jeg tror kanskje det var det samholdet med musikk da.

Sweet Child O' Mine ble spilt utallige ganger. Red Hot Chili Peppers. Låter som var altfor vanskelige, men som de kjempet seg gjennom.

– Det låter jo ikke spesielt bra sikkert, men vi fikk nå vår første gig. Fikk betalt i Platekompaniet. Sånn gavekort på fem hundre kroner, ler han.

På videregående på Lillestrøm møtte Lars lærere som skulle forme ham videre: Morten Belstad på melodisk slagverk, Stian Larsen fra Oslo Trommeskole, og Niklas Østergaard.

– Niklas altså, er en fantastisk fyr da. Han pleide å være igjen ekstra lenge for at vi kunne spille sammen og så skatet han, fulgte vi hverandre til stasjonen der. Altså, han gjorde så mye ekstra som jeg husker jeg la veldig merke til.

Notodden – møtet som endret alt

Men det var et sommerkurs i Telemark som skulle vise Lars hva som var mulig. Notodden Bluesfestival, flere år på rad, og et møte som satte spor.

– Jeg husker godt at du var instruktør på de kursene Lage. Et av årene tok du oss med inn til byen for å treffe Zigaboo Modeliste, forteller han entusiastisk.

Zigaboo Modeliste – den legendariske trommeslageren fra The Meters.

– Det var så for meg et sinnsykt kick. Da tok jeg med meg låta Sissy Strut inn i det bandet. Den skulle vi spille for den grooven var kick å spille.

Danmark – hvor grunnmuren ble lagt

Etter videregående bar veien til Esbjerg i Danmark. Fem år på Syddansk Musikkonservatorium skulle forme Lars til den musikeren han er i dag.

– Jeg hadde veldig lyst til å prøve å dra vekk fra Norge. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde så lyst til det egentlig.

I Danmark møtte han Martin Andersen, en jazztrommeslager med Brasil-fokus, og senere Lars Daugaard – Danmarks fremste session-trommeslager.

Men det viktigste møtet var med to medstudenter: Benjamin (bassist) og Truls (gitarist).

– De var veldig tidlige til å invitere meg hjem. Og så lagde vi middager og så mer og mer begynte å spille sammen. Og så bodde vi sammen.

De tre utviklet en øvingsrutine som var nesten militær.

– Vi vekte hverandre tidlig på morgenen klokka syv. Så var det en som lagde kaffe og så gikk vi til skolen. Så øvde vi to tre timer effektivt.

Og så var det timing-arbeidet.

– Vi tok fire takter eller åtte takter av en låt, og så bare spilte det om og om igjen. Satte en timer på en halvtime for eksempel da. Det var ikke lov å spille fills, ingenting var lov. Bare skulle bare være groove, bare holde det.

James Brown. The Meters. Funkens mestere ble dissekert, takt for takt.

– Altså jobbet vi veldig mye med timing på den måten. Sånn, det ga meg helt sinnsykt mye.

Men det var ikke bare musikken som betydde noe. En lærer ved navn Tommy Andersson ga Lars en innsikt som skulle forme hele hans tilnærming til musikk.

– Han sa noe som jeg, det var hvertfall helt mindblowing for meg. Hvordan er det du har det sosialt med disse folkene som du spiller bra med? Er det sånn at du er trygg på det, eller er du ikke det?

Lars begynte å tenke mer på sammenhengen.

– Å skape den tryggheten er viktig for å gjøre at folk kan spille bra sammen. Det er mye ansvar som ligger i det på en eller annen måte.

Tilbake til Norge – vikarrollen som ble karriere

Etter fem år i Danmark flyttet Lars hjem. Tilbake til vennene. Tilbake til kjæresten som nå er forloveden hans. Og tilbake til et musikkmiljø som skulle ta imot ham.

Først kom Mogiso – en god venn fra videregående som produsent og artist.

– Vi spilte på Lindmo. Det var vårt første møte med sånn TV-jobb. Var veldig stas og spennende. Det var drit skummelt, husker jeg.

Så kom vikarjobbene. Chris Holsten. Henrik Langelø ga ham sjanser. Gradvis bygget Lars et rykte.

– Slike jobber har det vært mye av de åtte siste årene, så vikarjobber har jeg gjort mye av.

Emma Steinbakken ble det store gjennombruddet. Hun var bare seksten år da de møttes i 2019.

– Jeg var vikar i starten for en svensk trommeslager som heter Simon Santonioine. Men han bodde i Sverige og det var Corona. Da ble det litt tuklete. Så da begynte jeg å spille med Emma, og så har jeg spilt med henne siden.

I sommer kom det store øyeblikket: Dagny skulle varme opp for Justin Timberlake i Europa, og Lars fikk vikariatet.

– Polen var ekstremt. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle spille på et slikt sted - på den måten. Det var arena. Hvis det hadde vært fullt, så hadde det vært søtti tusen. Jeg tror ikke det var helt fullt når vi spilte, men det var ganske mange folk.

Vikarens hemmelighet

Hva er egentlig Lars' hemmelighet? Hvordan blir man den alle vil ha?

– Mitt hovedfokus er å få de andre i det bandet trygge. Jeg føler at det er så mye trygghet som ligger hos trommeslageren. Så det er mitt hovedfokus å bare være trygg.

Han er nådeløs i forberedelsene.

– Jeg spør om multitrack opptak, så jeg får alle kanalene i produksjonen. Legger inn i Ableton, lager grupper med instrumentene, og så kan jeg høre på trommene for seg og fjerne trommene, sånn at man kan øve det som om du på en måte er med i bandet.

Og så tar han opp seg selv.

– Jeg pleier å ta opp meg selv når jeg øver på disse vikarjobbene, sånn at jeg kan høre på en gjennomspilling og være ganske kritisk til meg selv og høre på timing, om det flyter.

Men teknikken er bare halvparten.

– Humor og det menneskelige skal blandes med musikken, jeg innså ganske tidlig at det hadde veldig mye å si. I hvert fall for meg. 

Fremtiden – studio og nye horisonter

Den 12 desember spilte Lars på julekonsert med Emma på Hamar, og da fikk vi en runde på Lars' setup. Det ligger nå ute på Trommer.no sin YouTube-kanal, og viser en trommeslager som har full kontroll på håndverket.

I Oslo har han studio med nyinnkjøpte Aurora-preamper – åtte kanaler med topp kvalitet.

– Planen er å bare oppe innspillingene mine og bare strekke meg selv og som et insentiv for å bli enda bedre. Det er så utrolig mye å lære i det med lyd.

Lars har ekstrem kick på å spille inn trommer. Å skru på lyd. Å finne den perfekte balansen.

– I studio så handler det kanskje mer om plass. Og å finne hvor det er man skal ta plass? På den musikken jeg får spille på har trommene en backfunksjon.

Han beskriver det som et puslespill.

– Det synes jeg er ekstremt spennende og jævlig frustrerende samtidig. Men det er det som driver meg.

På nyåret venter et komposisjonsprosjekt. Lars skal ikke bare være sidemann lenger – han skal skape sitt eget.

Og på spørsmål om hva som driver ham, kommer svaret raskt:

– Jeg føler meg veldig heldig som i det hele tatt har noe å drive med. Det er ikke noe selvfølge uansett. Jeg har fått sykt mange gode venner gjennom musikken de siste årene. Man blir så godt kjent på en helt sånn spesiell måte. Man er oppi hverandre hele tiden. På godt og vondt altså. Men mest godt egentlig.

---

Vil du se Lars' setup fra julekonserten med Emma Steinbakken? Sjekk Trommer.no sin YouTube-kanal!

Følg Lars på Instagram: @Lars_Takle 

Lytt til hele episoden her!

Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ. Spilt inn 23. oktober 2024. Produsert av StoryPhone AS.