Episode 53: Steinar Krokstad

A) Som regel én gjennomspilling, så kvelden blir spennende – Gjesten sender låttitler, lydfiler og gjerne blekker. Bandet møtes klokka ett, forbereder seg hver for seg i halvannen time og sjekker så om «kartet stemmer med terrenget». Publikum får se musikerne kommunisere med blikk, tale og tegn.

B) At det er mye bedre å være helt edru på jobb – Bandkollegene var dobbelt så gamle og tok seg gjerne en dram i helgene, og Steinar merket at kvaliteten falt. «Hvis du treffer her, så er det perfekt. Men hvis du treffer en millimeter der, så er det forferdelig.»

C) Han var tilfeldig vikar på en jobb på Bajazzo i Trondheim – Stein Inge Brækhus ble en slags supervikar, og en periode var de to trommeslagere i bandet. De første ti årene var slett ikke populære, sier Steinar, men det er ikke derfor man holder på.

A) At han økte som et lokomotiv – Steinar vikarierte for Carl Haakon Waadeland. Selvtilliten fikk en knekk på hjemveien, men de ble raskt gode venner. Og Steinar legger til: «Jeg økte ikke som et lokomotiv altså.»

B) Som motoren som får oss til å prøve hardere, så lenge den ikke overvelder oss – Tvilen er alltid «en halvmeter unna». Steinar ble lettet da han snakket med heltene sine og skjønte at alle har det sånn, i større eller mindre grad. Derfor forteller han det alltid til unge musikere han møter.

C) Han ser seg som én i rekken av trommeslagere som er der for å tjene musikken – Manu Katché, Omar Hakim og Vinnie Colaiuta satt på krakken før ham, og en ny skal sette seg der etter. Steinar er enig: Man må plassere tvilen.

A) Om det er opptakt i teksten, og om fillen passer med den – «Man skal jo virkelig ikke prøve å ødelegge det.» Trommeslagerens bidrag blir ganske selvutslettende, sier han, men han er fornøyd når det går som planlagt.

B) Den som får de andre til å føle seg vel – Det handler sjelden om chops. «Hvis du finner ut hvorfor du er der, så er du så nære til å gjøre det bra.»

C) Etter tre og en halv uke – Han hadde turnéstart 10. mai, ble operert 13. mai og spilte to timer og førti minutter 7. juni. Ole Petter sto klar som vikar. «Det er ikke bevegelige deler», sier Steinar, men lungene måtte trenes opp med korte turer.

A) Fem dager – De hadde øvd mye og laget kassettdemoer på forhånd. På de neste platene kom Fairlight og padder, og bass og trommer tok elleve og så over tjue dager. «Det du spiller på to sekunder, bruker vi liksom en time på å emulere.»

B) For å få tempoet sakte nok – Mange har hørt opptak av en «utmerket» jobb der låtene går for fort og man spiller fremme i skoene. Et tempo kjennes også ulikt ut morgen, ettermiddag og kveld.

C) Han forstår det ikke. Hvert take skal være en ferdig vare – Harddisken gjør det mulig å rette den lille prosenten som er litt av, men ellers skal musikken bevege seg. Alle takene skal kunne brukes som seg selv.

A) Han later som om det bare finnes 24 spor – Med en gang du tar en avgjørelse, får den konsekvenser for neste ting du gjør. Med harddisk kan man fort sitte med åtti spor uten å huske hvorfor.

B) Alt på første take, også vokalen – Musikerne fikk iPhone-demoer to måneder før, og de brukte to dager rundt stuebordet. Da de gikk i studio, visste alle hva de skulle gjøre. «Jeg har så utrolig tro på første take.»

• Terje Nilsen – MjelleSpotify

C) Man kjøper halvannen time og spiller inn en låt med bandet – Alt er rigget og klart. Steinar, Skjalg, Morten og Terje jobber ut fra demo og blekke og spiller inn så mye de rekker. Steinar legger småperkusjon samtidig som Skjalg legger akustisk gitar.

A) Han går tur og lar musikken surre i et par uker – Vanligvis hører han ikke på musikk på tur, men når han skal lære noe, gjør han det. Til Lazarus hadde han «spilt forestillingen» før første prøve. Da kan man være kreativ.

B) Den er nesten en reggae: Basstrommen har tyngst på toeren – Låter du har kjent hele livet, må du høre på en helt annen måte når du skal spille dem. Hva er det som egentlig foregår?

C) Akkordene, så han kan høre seg fram og slippe å telle – Trommenoter ser så tette og kjedelige ut, så han skriver ofte inn akkordene selv i noteprogrammet. Lage likte trompetstemmer i storband av samme grunn.

A) Han spilte svakt fordi rommet var så livlig – «Utrolig musikkfornuftig spilling.» Du kan ikke peise på hvis du begynner å presse akustikken i rommet.

B) One-Trick Pony – Paul Simons plate med Tony Levin, Richard Tee og Eric Gale. Voksne Herrers Orkester spiller mange låter fra den, og Steinar synger dem. «Du hører hvor svakt han spiller.»

• Paul Simon – One-Trick PonySpotify