Episode 48: Hermund Nygård
Det er lørdag ettermiddag på Hamar. Hermund Nygård har tre uker og rundt 550 mil i minibuss bak seg, og om noen timer skal The Real Thing spille på Hamar Teater. Mellom lydprøve og konsert setter han seg ned med kulturpedagog Lage Thune Myrberget over en kopp hasselnøttkaffe. Samtalen handler overraskende lite om trommer. Eller rettere sagt: Den handler om alt det som gjør trommespill til musikk.
Et gammelt sett i et bakrom
Den første historien kommer allerede på vei til bilen. I et bakrom på Hamar Teater, mellom yogamatter og boksehansker, står et trommesett. Hermund spiller litt på det og kjenner det igjen. Det er hans første vintage Slingerland-sett. «Det har rett og slett havnet her.»
For Hermund handler kjærligheten til gamle trommer ikke om nostalgi, men om lyd. I de gamle Gretsch-trommene finner han et attack han ikke hører i nye trommer, selv om hardwaren skrangler. En gang cymbalen hans hadde «lukket seg», ringte han cymbalsmeden Espen Aalberg. Espen fikset den mens bandet spilte konsert i Trondheim.
Øret først, teorien etterpå
På videregående slet Hermund med satslære. Det ble for mye regler og for lite lyd. På jazzlinja i Trondheim snudde det seg. Hos Erling Aksdal og Ernst-Wiggo Sandbakk sang studentene firklanger og basslinjer, klappet og trampet, og teorien kom etterpå.
Senere testet han metoden selv. Den ene halvdelen av en klasse fikk en 5/4-takt skrevet på tavla og slet i en hel time. Den andre halvdelen satt i ring og gjorde bare som Hermund. Etter fire minutter klappet alle. «Man starter med øra. Man må høre.»
Hva ville skjedd med din egen undervisning om du snudde rekkefølgen?
Multimusikeren
Hermund er jazztrommeslager i kjernen, men han har alltid spilt piano, gitar og mer til. I duoen Milkmen med Svein Erik Martinsen spiller han trommer med beina. I duoen med Karin Okkenhaug sender han gitarsignalet gjennom en oktavboks og lager bass, mens føttene holder grooven. Han rigger og mikser også sin egen PA. Poenget er aldri sirkus, sier han, men god musikk.
Kruttrøyk og Paris-Oslo
I øvingskollektivet Kruttrøyk i Oslo holdt Hermund, Anders Aarum og Jens Fossum det gående gjennom pandemien. Det ble til Anders Aarum Trio-plata Oslo Puzzle og til private konserter med Petter Wettre. Til slutt ble det bandet Paris-Oslo, spilt inn på Nilsen samme dag som Norge åpnet opp igjen.
Av Petter lærte han også noe viktig: Når lyden og forholdene svikter, bestemmer du deg for å spille så bra du kan likevel.
Lavt nok til å høre
I The Real Thing, med Palle Wagnberg på orgel og Staffan William-Olsson på gitar, er mellomtonen full. Derfor stemmer Hermund trommene lyst, bruker lite bom og én kulemikrofon ved kneet i stedet for nærmikking. For ham er trommesettet «en organisk materie som bare skal henge sammen».
Hvor mye lavere kunne du spilt, og hva ville du hørt da?
Lytt til hele episoden her! Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ – og nettsiden noeforalle.no. Spilt inn 26. september 2026. Produsert av StoryPhone AS.