Episode 38: Carl Haakon Waadeland

Hvordan henger matematikk, studiomusikk, jazz, forskning og norske trommeslåtter sammen?

For Carl Haakon Waadeland er svaret enkelt: Alt handler om nysgjerrighet.

Da kulturpedagog Lage Thune Myrberget besøkte Carl Haakon i Trondheim, ble det en samtale som spente over mer enn seks tiår med norsk musikkliv. Vi møter en musiker som har vært med på å forme jazzutdanning, musikkteknologi, norsk studiohistorie og ikke minst arbeidet med å løfte fram en nesten glemt norsk trommetradisjon.

Et liv med flere spor samtidig

Mange kjenner Carl Haakon Waadeland som trommeslager og pedagog, men livet hans har aldri fulgt bare én retning.

Samtidig som han studerte matematikk, spilte jazz og arbeidet som profesjonell musiker, vokste også interessen for lydteknologi fram. Etter hvert ble han en av dem som var med på å etablere studiet i musikkteknologi ved NTNU.

Han beskriver selv hvordan ett fagområde hele tiden førte til det neste. Nysgjerrigheten ble motoren.

«Jeg startet på jazz, og så ble jeg etter hvert involvert i musikkteknologi ... og så være med å starte studiet i musikkteknologi her.»

Studioårene som preget norsk pophistorie

Samtalen tar oss tilbake til Trondheim på 1970- og 80-tallet.

Gjennom Arctic Studio og senere Nidaros Studio ble Carl Haakon en ettertraktet studiotrommeslager. Han forteller om et miljø der musikere, teknikere og produsenter utviklet en særegen studiokultur.

På CV-en finner vi navn som Halvdan Sivertsen, Terje Tysland, DumDum Boys, Hilde Heltberg og Stage Dolls. Samtidig trekker han fram betydningen av lydteknikere som Rune Nordal, Roger Valstad og Christian Skreiner – mennesker som ofte arbeidet i kulissene, men som satte sitt preg på lyden av norsk populærmusikk.

Det er en fin påminnelse om at store innspillinger alltid er et lagarbeid.

Da en TV-dokumentar forandret alt

Et av de mest fascinerende øyeblikkene i episoden kommer når Carl Haakon forteller om møtet med den norske trommeslått-tradisjonen.

I 1979 så han NRK-programmet Den siste tambur, hvor Eirik Sundvor demonstrerte en gammel norsk trommetradisjon.

Opplevelsen gjorde et sterkt inntrykk.

Plutselig oppdaget han at Norge hadde en rik trommearv som de færreste moderne trommeslagere kjente til.

Dette ble starten på arbeidet som senere resulterte i boka Trommeslåtter fra 1991 – en bok som gjorde Johannes Sundvors samlinger tilgjengelige for nye generasjoner trommeslagere.

I ettertid har arbeidet fått stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Ny forskning viser hvordan denne tradisjonen bygger broer mellom norsk folkemusikk og europeiske militære trommetradisjoner, samtidig som den har utviklet sitt helt særegne musikalske uttrykk.

Hvor kommer musikken egentlig fra?

Gjennom hele samtalen stiller Lage spørsmål som handler om mer enn teknikk.

Hva skjer når en musiker blir nysgjerrig nok?

Hva kan vi lære av historien?

Og hvordan kan gamle tradisjoner bli til ny musikk?

Carl Haakon viser at forskning ikke nødvendigvis begynner på et laboratorium. Den kan starte med et TV-program, et spørsmål eller en oppdagelse som ikke slipper taket.

Kanskje er nettopp dette den røde tråden gjennom hele livet hans.

En urokkelig vilje til å forstå litt mer.

For dagens trommeslagere er det en viktig påminnelse om at utvikling ikke bare handler om å spille fortere eller lære flere rudimenter. Like viktig er evnen til å lytte, stille spørsmål og sette sitt eget instrument inn i en større kulturell sammenheng.

Det er akkurat der musikk blir mer enn noter.

Den blir kultur.

Den blir historie.

Og den blir et språk som kan bæres videre til neste generasjon.

Lytt til hele episoden her! Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ – og nettsiden noeforalle.no. Spilt inn i Trondheim. Produsert av StoryPhone AS.