Episode 33: Ben Sesar
Da Ben Sesar dro til Berklee College of Music i Boston, trodde han han skulle finne en mentor – noen å jobbe tett med, en-til-en. I stedet møtte han noe han beskriver som ganske firkantet: «Dette er leksjonene. Ta dem med hjem og lær dem, så blir du flink.» Den tilnærmingen fungerte rett og slett ikke for ham.
Da instrumentet tok over for musikken
Ben forteller at han lærte mer av medstudenter i korridoren enn av selve undervisningen. Han var bombardert med talent fra venner og medstudenter, og følte han hadde mye å ta igjen. Først lenge etter Berklee begynte han virkelig å forstå hva han drev med på trommene.
«Noen ganger blir studiet av musikk mer et studium av instrumentet enn av musikken selv,» påpekte Lage Thune Myrberget i samtalen – noe Ben kjente seg umiddelbart igjen i.
Han var først og fremst fan av musikk. Trommingen var bare middelet til å uttrykke den.
Nashville snudde alt på hodet
Etter studioene flyttet han fra Boston til Nashville. Det skulle bli et vendepunkt. Der møtte Ben musikere som ikke hadde gått på skole i det hele tatt – eldre menn som hadde spilt blues og country siden de var barn, rått og ekte, uten noe forhold til noter eller pensum. Det var da han forsto musikk som et språk – en kommunikasjonsform helt uten ord.
«Jeg måtte rett og slett avlære Berklee,» sier Ben, «og bli den jeg var som barn igjen.»
Hvorfor han sluttet å undervise
Ben har alltid ønsket å dele sin erfaring og kunnskap. Men da vi snakket om undervisning i dag skjedde noe uventet.
Et av samtalens mest ærlige øyeblikk handler om hvorfor Ben til slutt sluttet å undervise. Han oppdaget at kanskje bare én eller to av ti elever egentlig ønsket å lære noe dypere – resten ville bare ha lickene.
Uten den ekte forbindelsen følte han seg som en svindler. Spørsmålet han alltid stilte elevene var enkelt, men vanskelig: Hvorfor spilte du i utgangspunktet, da du var barn?
Et sitat Ben bærer med seg fra en klinikk med trommelegenden Vinnie Colaiuta har blitt stående: «Når du elsker noe så høyt, åpenbarer prosessen seg selv. Du trenger ikke lete etter hvordan – det viser seg selv.»
Clicket er som et bandmedlem
Ben snakker også varmt om forholdet til click på store scener. I stedet for å kjempe mot clicket, har han lært å la sin egen timefeel stemme overens med den – akkurat som man ikke holder rattet stivt i en bil, men slapper av og lar bilen gå rett av seg selv.
Hvordan høres musikken egentlig ut når man slutter å tenke på den, og bare lar den skje? Det er kanskje det Ben Sesar, etter 27 år på de største arenaer og countryscener i verden, fortsatt prøver å minne både seg selv og lytterne på.
Lytt til hele episoden her! Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ – og nettsiden noeforalle.no. Spilt inn 13. juni 2026. Produsert av StoryPhone AS.