Episode 29: Erland Dahlen

Kjettingen, klangen og det å tjene musikken

Det er noe med rommet Erland Dahlen øver i. Ikke bare fordi det er fullt av vintage trommer, skipsklokker fra Montreal og instrumenter han har funnet i møbelbutikker over hele verden – men fordi det forteller noe om hvem han er som musikker. Han samler ikke lyder for å vise frem. Han samler dem fordi han ikke vet hva han kommer til å trenge.

«Du vil alltid, plutselig, ønske du hadde den lyden», sier Erland. Det er en setning som sier noe om hans tilnærming til hele faget: man vet ikke alt på forhånd. Man lytter seg frem.

Lyd som kompass

Erland Dahlen er kanskje mest kjent fra Madrugada – et band som fylte Spektrum og spilte på plate i Sound City Studios i LA. Men den rollen han trives best i er en annen: musikeren som henter frem det musikken trenger, ikke det han selv har øvd inn. «Jeg passer nok best til livespilling der man får en viss frihet – at det ikke låser seg for mye.»

Det er ikke likegyldighet. Det er respekt for låten. Igjen og igjen i samtalen vender Erland tilbake til det samme ankerpunktet: musikken er premissleverandøren. Click track, perkusjon, stillhet, arrangement – alt bør komme fra det musikken ber om. «Det hjelper ikke å tvinge inn noe som ikke passer. Låten må be om det.»

Lytting som teknikk

I den underholdende seansen «Gull eller bullshit» er Erland klar på ett punkt over alle andre: «Det viktigste en trommeslager kan lære er å lytte. Det er gull. Man spiller på det man hører av andre.»

Og han presiserer: lytting er ikke passiv. Det handler om å trene opp øret til å høre hvordan ting faktisk låter – ikke slik man tror det låter. «Jeg merket veldig tidlig at jeg trodde det låt kjempebra. Så gikk jeg inn i kontrollrommet. Og så låt det ikke bra i det hele tatt.»

Erland er like tydelig på noe annet: det er lettere å imponere enn å berøre. Mange unge musikere utvikler teknikk raskere enn musikalitet. Og stillhet er undervurdert i moderne musikk.

Skrotnissen med systemet

Tilnavnet han fikk på Madrugada-turneen – Skrotnissen – er han ikke uenig i. Men det finnes et system bak det som kan se ut som tilfeldige innkjøp. Det handler om å ha et arsenal av lyder man kan dra inn når musikken ber om det. Ikke for å vise at man har dem. Men for at de skal finnes når øyeblikket oppstår.

Hva skjer med spillet ditt når du slutter å jakte imponere og begynner å lytte etter hva musikken faktisk trenger? Og når ble sist gang du lot stillheten gjøre jobben?

Lytt til hele episoden her! Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ. Produsert av StoryPhone AS.