Episode 27: Bruce Rasmussen del 3
Bjørn Borgs trener og trommeslageren
Hva gjør en god pedagog til noe mer enn en god utøver? Professor Bruce Rasmussen ved Universitetet i Agder har brukt store deler av sin karriere på å svare på akkurat det spørsmålet – og svaret kom ikke fra et trommesett, men fra tennisbanen.
«Björn Borg hadde en verdensklassetrener som aldri selv kunne slå Björn Borg. Hans hemmelighet var observasjonspraksisen,» forteller Bruce. Det ble et vendepunkt. I stedet for å prøve å mestre alle sjangere sine studentene holdt på med – jazz, rock, prog metal, latin – begynte Bruce å trene opp evnen til å se. Å lese kroppen. Å forstå hva som skjer i møtet mellom musiker og instrument.
Tyngdekraft, teknikk og det som varer livet ut
Bruce er tydelig på at fundamentet i trommespill er fysisk, ikke stilistisk. «Kroppsbruk er likt for alle – vi har to bein, to armer, håndledd og ankler. Fysikken på jordkloden er den samme for deg som for meg.» Hvilken stil eleven velger å ta det i, er fullstendig opp til eleven selv.
Det er et syn som speiler det Lage selv lærte av sin lærer Kjell Samkoff ved Musikkhøgskolen: at den teknikken man legger til grunn, skal vare livet ut. Dårlig teknikk gir dobbel slitasje – og kroppen gir etter før karrieren er ferdig. Bruce vet det på kroppen. En skulderoperasjon etter feil behandling av en gammel skade, kombinert med år uten systematisk styrketrening, har lært ham at trommeslagere må behandle kroppen sin som toppidrettsutøvere.
Jon Christensens stemme – og hva Dexter Gordon sa
Samtalen beveger seg inn i norsk jazzhistorie, og Bruce gjenforteller en anekdote om Jon Christensen som er nærmest legendarisk i norske musikerkretser. Da Jon spilte med Dexter Gordon på Metropol jazzklubben, sa Gordon til ham i pausen: «Du bor ikke i Harlem og du er ikke svart. Finn din egen stemme.»
Det ble begynnelsen på en norsk estetikk – det som ofte kalles fjell-jazz eller fjord-jazz. Mye luft, lange vidder, diskant fremfor bass. Et sound som ikke kom fra afrikanske røtter eller funken, men som fant sin egen elv å renne gjennom. Og likevel: Bruce avslører at Jon Christensen var hemmelig hekta på Earth, Wind & Fire. «Du kan høre det hvis du ser på ham spille med Belonging-bandet – han spiller funk i en jazzkontekst.»
Rytmens opphav og kroppen som lytter
En av samtalens mest tankevekkende tråder handler om dans og rytme som kroppslig kunnskap. Omar Hakim – en av verdens mest profilerte trommeslagere – fortalte Lage under en lunch etter en konsert på Jazzfestivalen: «I think I would take him away from the drum kit and teach him how to dance so he can understand the purpose of the drum.»
Kan vi lære trommespill uten å forstå rytmen i bevegelse? Er det noe vi i det kalde nord har mistet ved å løfte musikken bort fra kroppen og opp på en konsertscene? Bruce peker på erfaringene sine fra kulturprosjektet Umoja i Mosambik og Zimbabwe – der publikum aldri ventet til musikken var ferdig før de deltok. De var med fra første takt.
Lytt til hele episoden her! Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ. Produsert av StoryPhone AS.