Episode 22: Jan Axel Blomberg

Det er noe med Jan Axel Blomberg – kjent som Hellhammer – som ikke stemmer med forventningen. Mannen bak trommesettet i Mayhem og Arcturus er ingen teknokrat i svart t-skjorte med stoppur og øvingslogg. Han er en reflektert musiker som aldri har varmet opp i tradisjonell forstand, og som mener at greia med blast beat i seg selv er «ekstremt kjedelig». Og nettopp det sier mer om ham enn noe annet.

Kassetten fra Trysil

Blomberg vokste opp i Trysil. Speider og fotball – og så, ved 13 år, musikken. Da han søkte seg til rockelinja på folkehøgskole og kom for sent inn, endte han heller opp i Oslo som 16-åring med ett mål: å starte band.

Veien inn i Mayhem skjedde ikke via prøvespill eller nettverksbygging. Det skjedde via en kassett han hadde spilt inn hjemme i Trysil ved å trykke «record» og «play» på en ghettoblaster og sette teip over hullene.

Da Necrobutcher spurte om han hadde noe demo, svarte Blomberg ærlig. De hørte han spilte doble basser, og svaret var: «You're in.» Samme kveld pakket han tingene og fulgte Mayhem til Ski.

Hva krever det egentlig å bli lagt merke til? Ikke alltid det man tror.

Lyttingen gjør eller bryter alt

En av de sterkeste observasjonene i samtalen handler om lyttemiks i studio og live. For Blomberg er ikke dette en teknisk detalj – det er selve fundamentet.

«Lyttingen har alt å si, om make it or break it. Har jeg dårlig lytting, spiller jeg dårlig. Da blir jeg sur, og da er det bare å gå hjem - for teknikeren.»

Derfor bruker han i dag Sensaphonics in-ear-systemer med innebygde mikrofoner som fanger opp romklangen rundt ham – slik at det akustiske trommesettets volum og dimensjon er til stede i øret, ikke bare den innspilte lyden. Han nekter å bli isolert fra musikken han er en del av.

Hva gjør du for å sikre at du faktisk hører det du spiller – ikke bare produserer det?

Trommer er ikke en rytmeboks

Blomberg er tydelig på at blast beat som sjangerklisjé er et problem – ikke fordi teknikken er feil, men fordi den brukes uten musikalsk vilje bak.

«Trommer er jo et instrument. Det er ikke bare en rytmeboks liksom.»

Han trekker frem at ekstremmetalens musikalske utvikling langt har overgått trommespillets utvikling i samme sjanger, og at trommeslageren har ansvar for å følge melodien og det musikalske innholdet – ikke bare levere puls.

Blomberg komponerer også trommetakter som utgangspunkt for låter – gir dem til gitarister og ber dem skape musikk til det rytmiske råmaterialet. Det snur hele prosessen på hodet, og avdekker noe viktig: trommer er ikke alltid svar på musikk. Noen ganger er de spørsmålet.

Et instrument som ser ut på én bestemt måte

Med over femten trommesett og et bevisst, personlig oppsett er Blomberg opptatt av at instrumentets fysiske form påvirker spillet direkte. Han refererer til Simon Phillips med anerkjennelse: et annet oppsett gir et annet spill.

Paiste-cymbaler har alltid ligget hjertet nærmest – tørre, gjennomtrengende, distinkte. Han vil høre hvert enkelt slag, ikke bare føle det.

Det er, i bunn og grunn, den samme filosofien som gjennomsyrer alt han gjør: full tilstedeværelse i instrumentet, i musikken, i øyeblikket.

Lytt til hele episoden her! Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ. Spilt inn 3. april 2026. Produsert av StoryPhone AS.