Episode 17: Arild Torvik
Å spille lenge – uten å miste seg selv
Hva er det som gjør at noen holder fast ved musikken i et helt liv – ikke bare i de gode periodene, men også når kroppen sier stopp og hodet er fullt? Og hvordan vet man egentlig når det er på tide å justere kursen, uten å gi slipp på det som betyr mest?
I denne samtalen møter vi Arild Torvik i et rolig, reflektert tilbakeblikk på et langt liv i musikken. Det er ingen bragdemonolog. Snarere er det en ærlig utforskning av ansvar, fellesskap og konsekvensene av å stå i et høyt tempo over tid.
Fra øverom til orkester – tidlig ansvar
Arild begynte tidlig å forstå hva det innebar å ta musikk på alvor. Overgangen fra skolekorps og øving på egen hånd til profesjonelle rammer kom raskt – og ble definert av tydelige strukturer.
Han beskriver det selv nøkternt, men presist:
«Det gikk fort fra å være elev til å bli kollega.»
Å få fast jobb tidlig ga trygghet, men også et ansvar som mange unge musikere først møter langt senere. Hva gjør det med identiteten din når musikken blir både arbeid og plikt?
Når tempoet blir for høyt
Et gjennomgående tema i samtalen er belastning. Ikke den dramatiske, men den stille – den som bygger seg opp over tid. Turneer, produksjoner, øving, forventninger. Og en lojalitet til fellesskapet som gjør det vanskelig å si nei.
Arild setter ord på et punkt mange kjenner seg igjen i:
«Du merker det ikke mens du står i det.»
Først når stillheten kommer, blir signalene tydelige. Samtalen gir rom for et viktig spørsmål: Lærer vi unge musikere godt nok å lytte til egne grenser – eller bare til metronomen?
Savnet som peker vei
Et av de sterkeste øyeblikkene i episoden kommer når Arild beskriver hva som faktisk ble borte da han måtte stoppe opp.
«Jeg savnet ikke jobben. Jeg savnet å spille.»
Setningen rommer en avgjørende forskjell. Den peker på kjernen i musikklivet: at arbeid, struktur og stilling aldri må erstatte selve drivkraften. For Arild ble dette et vendepunkt – ikke bort fra musikken, men mot en mer bevisst relasjon til den.
Rollemodeller uten rampelys
Arild snakker også om betydningen av å være en stabil kraft i et kollektiv. Ikke som solist, men som en som får helheten til å fungere. Samspill, lytting og respekt trekkes frem igjen og igjen.
Hva betyr det egentlig å være forbilde? Er det å synes mest – eller å holde nivået oppe over tid?
En samtale det er verdt å høre ferdig
Dette er en episode for deg som spiller, underviser eller står midt i et valg. For deg som elsker musikken, men kjenner at balansen av og til er skjør. Samtalen mellom kulturpedagog Lage Thune Myrberget og Arild Torvik gir ingen fasitsvar – men den gir perspektiv, ro og gjenkjennelse.
Og kanskje viktigst av alt: en påminnelse om hvorfor vi begynte å spille i utgangspunktet.
🎧 Hele episoden gir rom for nyanser, pauser og refleksjon – og bør høres i sin helhet.
Lytt til hele episoden her!
Episoden er sponset av NMG Forlag – utgiver av bøkene Virvel, Tremolo og TrommeZ. Spilt inn 23. oktober 2024. Produsert av StoryPhone AS.